Et lite skur, to madrasser, et tak som lekker og et ødelagt gulv. Lite luft og sterk lukt av urin. Det er barnehagen til rundt 30 barn. Mens foreldrene er på jobb, sitter mange i timevis og kikker ut i luften. Noen gråter. Flere sover, mens andre løper bokstavelig talt på veggene. Det er 1-3 voksne som gir dem mat og skifter på dem. Men de har ikke bleier og lite klær, så barna går gjerne våte hele dagen. Det blir stor stemning når wazungu (hvitingene) kommer inn i rommet. Vi blir straks en erstatning for manglende lekestativ og fang å sitte på. ”Namimi, namimi” (Meg og, meg og!!) roper de, og venter på å bli løftet opp.
Foto: Miriam C. L.
Miriam og Sam. Foto: Audhild R.
Tirsdag 27.10.09 ble en trist dag. Da vi kom inn i barnehagen etter lunsj, fant Ragnhild Elise en baby som lå med hode ned i madrassen. Vi ble fortalt at den sov, og det tok litt tid før noen reagerte. Etter hvert kom damene bort. Løsnet litt på klærne og viftet med et lommetørkle over den lille kroppen. En annen dame kom inn, skrek og løp ut igjen da hun fikk se den livløse ungen. De pakket et teppe rundt babyen, og tok den med ut. Jeg ble igjen med de andre barna som fikk mat, og roet seg fort etter oppstyret. Senere fikk jeg høre at babyen aldri våknet igjen.
Tilbake fra jobb får vi vite at barnedødeligheten i Kenya er stor, og mange foreldre mister barn. Spesielt blant fattige. En annen tanke som slår meg er at det som skjedde gikk forbi i stillhet. Det var ingen utenfor som brydde seg. Ingen politi. Ingen sykebil. Ingen journalister.
Vi blir fortalt om en hendelse for en stund tilbake der en 1.klassing ble påkjørt og drept av et kjøretøy. Da ble det stor etterforskning og masse oppmerksomhet rundt saken, fordi gutten gikk på en privat skole der foreldrene betalte store summer for skolegangen.
Det oppleves så urettferdig.
Så grusomt..! Selv om man kjenner til elendigheten, blir man aldri forberedt på å komme så nær noe så vanskelig. Tenker på deg!
SvarSlettOh Miriam that is a sad story....sorry for the hard day at work
SvarSlettHei Miriam! Så gøy å få meldig av deg! Tror jeg må ha hatt feil link til bloggen din, for jeg har prøvd å finne den, men den funket ikke.. Det virker som det er en tøff virkelighet du opplever allerede! Du skriver bra. Vi har gått på språkkurs nå i tre uker. Liker meg kjempegodt her på Madagaskar. Har en uke igjen før jeg og Maria drar til hovedstaden for å begynne å jobbe. Til nå har vi levd ganske norsk, men snart blir det andre boller.. :p Det blir spennende. Men hva med deg? Har du det bra? Klem, Merethe
SvarSlettHei kjære du! Nå har vi nettopp sittet og lest gjennom bloggen din. Det setter virkelig ting i perspektiv!!!
SvarSlettdet var trist og høre om gutten som døde!
det høres ut som en helt utrolig opplevelse å være på den turen sier martine!
vi savner deg og gleder oss til og se deg igjen!
du må stor kose deg videre der borte!
mange gode store klemmer fra kristi, jul eirik, jul halvard, martine og victoria