Culture shock, and a happy birthday

”Praise the Lord!”
-Amen, svarer en forsamling med studenter.
”My name is Miriam, and I’m born again.”

Jeg er på kveldsmøte på et av universitetene vi jobber på. Det er mitt første møte, og jeg presenterer meg på samme måte som kenyanerne.

Folk smiler til meg når jeg setter meg ned på plassen min.
Jeg smiler tilbake. Men føler jeg har beveget meg langt utenfor min egen komfort sone, og lurer på hva i all verden jeg gjør her.

Jeg jobber tett sammen med ettåringen for skolelaget, FOCUS. (Fellowship of Christian Unions) her i Nakuru. Hun heter Hellen, og er ei fantastisk dame. Sammen med henne og Audhild skal jeg dra rundt på arrangementer, besøke studenter og drikke masse te de neste 2 månedene.

Audhild, Hellen og meg.

FOCUS er en organisasjon som driver kristne studentlag på alle universiteter i Kenya. De jobber med å trene og veilede morgendagens ledere i et land som er preget av korrupsjon, og store forskjeller mellom fattig og rik.

Nesten uten unnatak har vi blitt stoppet av politiet når vi har tatt bussen fra hjemmet vårt til sentrum. De krever penger fra sjåføren uten grunn, og putter alt i sin egen lomme. (Se bloggen til Audhild.)

På bursdagen min, 20. januar, ble jeg overrasket med kake og brus. Etter kenyansk tradisjon kuttet jeg opp kaka i små biter mens alle rundt meg sang ”Happy birthday”. Deretter matet jeg alle med en liten bit, og etterpå gav alle en bit til meg og ønsket meg godt nytt år.

Freddie, meg og Hellen.

Vi hadde også en runde der alle takket for at de fikk komme og sa noe positivt om bursdagsbarnet:) Jeg fikk flere kort og en vannmelon.

Steve og meg.

Etter selskapet ble jeg bedt om å følge gjestene ut, og i det jeg kom ut av døra ble jeg dynket i iskaldt vann. Også en artig kenyansk tradisjon.. :)