En urettferdig morgen..

-Flytt dere øyeblikkelig, ellers så kjører vi ned husene deres med traktoren!! Uten advarsel har politiet kommet en tidlig morgen for å jage bort rundt 50 huseiere i Mathare. Huseierne hadde skjøte på eiendommen, men etter at det kom ny politimester ble området solgt til høystbydene. Nå vil han bygge høyblokk.

-Vi rakk ikke en gang å drikke morgenteen vår, forteller en oppgitt dame.

Audhild, Kristina og jeg er tilbake i Mathare på besøk noen dager. Det er koselig å møte igjen kjente fjes, både store og små. I bunnen av en bakke møter vi en dame som jeg kjenner igjen fra kirka. Hun står ved siden av en kjerre med stoler og bord. Rundt oss er det et åpent området fullt av folk, blikkplater, stokker og plast.

-Først ble jeg redd, men min mor og jeg ble enige om å være modige. Det som har skjedd har skjedd, og nå må vi tenke framover. Hun ser fortvilet ut, og ber oss ta plass i en ødelagt sofa uten puter. -Den fikk litt hard medfart i flyttinga, men heldigvis har vi fått med oss alt. Bortsett fra en seng. Familien vår har bodd her i 50 år, og nå må vi plustelig dra...

Jeg setter meg ned, og er helt målløs. Tenk at en mann kan jage bort 50 familier med hjelp av politiet, fordi han vil tjene penger på å leie ut leiligheter.


Før jeg har tenkt ferdig kommer en liten gutt løpende mot meg og gir meg en god klem. Jeg har aldri sett han før. Smilet hans varmer, og jeg løfter han opp på fanget mitt. Han heter Isaka.
-Nyumbani? (Hjem?), spør jeg å peker på det åpne området. Han rister på hodet, og peker på husene bortenfor. Han har fortsatt et hjem å løpe til når han blir trøtt, mens mange av vennene hans må lete etter et nytt sted å sove i natt.