tag:blogger.com,1999:blog-41320772211074793982024-02-07T16:32:52.187-08:00facing another cultureUnknownnoreply@blogger.comBlogger16125tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-41657085508152299122010-04-25T12:48:00.000-07:002010-04-25T13:21:25.289-07:00Plutselig hjemme igjen..<div align="left">To tannløse damer smiler til meg fra en buss som suser forbi. Jeg smiler igjennom tårene. Min kenyanske venn napper meg i øreflippen. Hvorfor smiler du? –Jeg er så takknemlig, svarer jeg.<br /><br />Bilen humper av sted til flyplassen, og jeg følger nøye med på det kenyanske morgenlivet for siste gang.. i alle fall for en stund.<br />Det er vemodig å ta farvel med Kenya etter 6 spennende måneder. Jeg har opplevd og lært utrolig mye om meg selv, kultur, tro, fattigdom, og blitt kjent med mange flotte mennesker.<br /><br />Hvor mye det har påvirket meg, vil tiden vise…</div><p align="left"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5464169382787365442" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 135px; CURSOR: hand; HEIGHT: 135px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVgXsltSBAy38wJsrabDrrB6qthK83LDauTVpBqxfEWn4kWZdlK8EjiZCR4giQB5V9B6TUkiCtfNYNBztvvHUfw6s5ZbJltz4PpUJOgGetyXcs3k_UTF3IkYTti8NciA-FA_QMWW5nrrk/s320/globe.jpg" border="0" /></p><p align="left"><br />Etter kort tid på flyplassen i Amsterdam, setter jeg kursen mot Starbucks for å bestille en kaffe.<br />-Hi, how are you? Sier jeg med et smil til servitøren.<br />Have you ordered? spør han.<br />-An iced coffee mocha, please.<br />Iced coffee mocha?<br />-Eeeh! svarer jeg, og hever øyenbrynene, slik jeg har gjort de siste 6 månedene i Kenya.<br />Han gjentar spørsmålet, og jeg svarer "Eeeh!" til ingen nytte.<br />Han ser dumt på meg…jeg mumler fram et ”Please”, og blir henvist til kassa.<br />Litt småstressa fisker jeg opp Visakortet, og blir stående å kikke på betalingsterminalen.<br />Chip, hva er nå det spør jeg meg selv...<br />Damen i kassa blir utålmodig, og viser meg hvordan det skal gjøres.<br />Køen av sure mennesker vokser bak meg. Jeg kjenner jeg er varm i trøya, i det jeg tar steget mot neste person. Etter få sekunder står jeg med en varm kaffe mocha i hånda.<br /><br />Hodet mitt er fortsatt i Kenya, og jeg undrer meg over min egen reaksjon.. </p><br /><div align="left"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5464169382941621218" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 207px; CURSOR: hand; HEIGHT: 300px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXAP4m1aa9FkFdGTda0vL4IF74b0sRA33N3mnyqKR5sQiZfAIripSj9J-QfN_xAGFeQEc6IHxQ3aRDp3ciZoYKj4mtnV3ANV3V2AqWqoAXw6j1uBjAPETITY6Te6U6EnYh0jNMz6kYjIA/s320/starbucks.png" border="0" />Hjemme i Norge på rommet mitt på Hald er det kaldt, og jeg pakker meg inn i ullundertøy og legger meg under en ekstra dyne for å holde varmen om natten. Etter noen dager sitter jeg på rommet til en medstudent fra Brasil. Det er varmt der inne, og hun spør meg om hun skal skru ned ovnen. OVN?!? Selvfølgelig, det hadde jeg helt glemt. Ikke rart det er kaldt på rommet mitt.</div><div align="left"></div><div align="left"><br />Etter vel 2 uker med kald vind, forkjølelse og folk som farter hit og dit, skal det innrømmes at jeg savner varmen i Kenya. Både klima, kultur og tannløse smil i forbifarten.</div>Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-13055035546780854372010-03-08T03:16:00.000-08:002010-03-08T04:32:12.303-08:00Hjemme hos Hellen<div align="center">Hagen er full av bananer, mango, pasjonsfrukt, avokado, søtpoteter og sukkerrør. Et par kyllinger løper fritt på gårdsplassen og inn og ut av huset. </div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5446222256147768498" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0UdgqyszCTnjsXhWShxU6cNKn9z1ieG0wZxrvQeQFYf_j-1aTa0VJaCp9FGt3-44Zl8uQckUh59pE1xPNjYn6cVUDCvqejF-RQcaSCmvZz7Q5L4fUrWek25U1nf7aq8kg22crHGYIeow/s320/kitale4.jpg" border="0" /> <p align="center"><span style="font-size:78%;">Meg og Rebekka (fremst), sammen med naboungene. </span><span style="font-size:78%;">Foto: </span><span style="font-size:78%;">Audhild R.</span> </p><p align="center">Audhild og jeg er på en snarvisitt til Kitale for å besøke hjemstedet til Hellen. Hun kommer fra en landsby som heter Kiungani. Sammen med mor og 10 søsken vokste hun opp på en liten gård, uten innlagt vann og strøm. Hun er nummer tre i flokken og de fleste er hjemme når vi kommer</p><div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirA1xs2G9jBwB91X3Z4j3gBWBo5tsnhQGsJepfrW6FVKInN6Fhggdv4Tn39YykC5rnxzxBJi0LlOBVmR5Xmih2E2clqyp_-T_-RW_u93tprYxsYvNKhgl8YTbTaxKsi49jzJCRdi1iXjM/s1600-h/kitale2.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5446222248634753890" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirA1xs2G9jBwB91X3Z4j3gBWBo5tsnhQGsJepfrW6FVKInN6Fhggdv4Tn39YykC5rnxzxBJi0LlOBVmR5Xmih2E2clqyp_-T_-RW_u93tprYxsYvNKhgl8YTbTaxKsi49jzJCRdi1iXjM/s320/kitale2.jpg" border="0" /></a> <span style="font-size:78%;">Nabounger foran kjøkkenet.</span></div><div align="center"><span style="font-size:78%;">Foto: Audhild R.</span></div><br /><div align="center">Jeg stikker hodet inn i ei jordhytte med stråtak, og møter to blide og nysgjerrige ansikt. Damaris og Ambros passer på at flammen ikke slukner, de koker te til gjestene.<br /><br />”Hva spiser du i Norge?”<br />”Brød”, svarer jeg.<br />De ler og rister på hodet.<br />”Men du ser jo så sterk ut, sikker på at du ikke spiser Ugali??” </div><div align="center">(Tradisjonell matrett i Øst-Afrika.) </div><div align="center"></div><div align="center"><br /></div><div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6FSs21PYiKdw3RYBW3Nv30JI_Q8P8e57vyjRC3Fzd9AKcUIR0cQ19UGdzAGoflOW-8f95E2WOFB0BVV2-FVMwv4WENony0YnKp3XQJkK61TGHVYi0VSDy8-9_WuXsVOF039V7hyphenhyphenyDGxY/s1600-h/kitale3.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5446221629932659058" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6FSs21PYiKdw3RYBW3Nv30JI_Q8P8e57vyjRC3Fzd9AKcUIR0cQ19UGdzAGoflOW-8f95E2WOFB0BVV2-FVMwv4WENony0YnKp3XQJkK61TGHVYi0VSDy8-9_WuXsVOF039V7hyphenhyphenyDGxY/s320/kitale3.jpg" border="0" /></a></div><div align="center"><span style="font-size:78%;">Meg og Dina </span><span style="font-size:78%;">i døråpningen </span><span style="font-size:78%;">til kjøkkenet, sammen med nabounger.</span></div><div align="center"><span style="font-size:78%;">Foto: Audhild R.</span></div><br /><div align="center"><span style="font-size:78%;"></span></div><div align="center">Etter en kopp te, går vi den lange veien ned til elva. Det er en bratt nedoverbakke. For noen år tilbake måtte de gå ned hit for å hente vann, men nå har de fått en brønn nærmere hjemmet. </div><br /><div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_hPiUDSBwF2M2EpNIzSp4uUFUs1ApzWoZUEfEtRvnDeKjiP6HCQ8iI4f8H6DSSBVYcmlp3r3RgEltePHRHNXr1dR5E9CbvY2JFN80Vw_4HoRkYJVKXnVGhd3HtlmGGNbSijemGxZukTQ/s1600-h/kitale5.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5446221627358499410" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_hPiUDSBwF2M2EpNIzSp4uUFUs1ApzWoZUEfEtRvnDeKjiP6HCQ8iI4f8H6DSSBVYcmlp3r3RgEltePHRHNXr1dR5E9CbvY2JFN80Vw_4HoRkYJVKXnVGhd3HtlmGGNbSijemGxZukTQ/s320/kitale5.jpg" border="0" /></a> <span style="font-size:78%;">Gutter </span><span style="font-size:78%;">som fyller kannene sine med vann fra brønnen.</span></div><div align="center"><span style="font-size:78%;">Foto: Audhild R.</span><br /><br />Det flokker seg med barn rundt oss, hvor enn vi går. De står på hendene, og prøver å få oppmerksomhet fra kameralinsen. Ei av jentene bærer en stor sekk på hodet. Jeg spør om dette er vanlig, og får et nikk til svar.<br /><br /></div><p align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOH8To0a5BRHNFmXdfJvHoFiCQEMyOpvacQJj8GXxr8bVjWvLop423wsimvhXwjLaFwf1RDEnu6Dr9tGLw4xh_mrXlaWdZ-U8AktP9zHG9haNiRXzHvIp06iob3vtTXpkg0AvKPkz6uHw/s1600-h/kitale6.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5446221617856725538" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 214px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOH8To0a5BRHNFmXdfJvHoFiCQEMyOpvacQJj8GXxr8bVjWvLop423wsimvhXwjLaFwf1RDEnu6Dr9tGLw4xh_mrXlaWdZ-U8AktP9zHG9haNiRXzHvIp06iob3vtTXpkg0AvKPkz6uHw/s320/kitale6.jpg" border="0" /></a> <span style="font-size:78%;">Foto: Miriam C. L.</span> </p><p align="center">Jeg er imponert, og overbevist om at disse unge damene må være sterkere enn meg. Så jeg utfordrer en av dem til å løfte meg, og før jeg vet ordet av det er sitter jeg i armene på en strålende fornøyd dame ved navn Doris.<br /><br /></p><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5446221612034775026" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 224px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_mU-VrBxFUKeDTRHPls72YqU0VF2zJ0mC2mIN86jXXX1tmL0GFwXCB8txnWkdsLPwb0y9q4tNAQc9cWw7nqU9nkjVunnkOdM4QFrbPwJDniyoYzLDQC9RdQjQCHn5GRBbgw_14jray00/s320/kitale7.jpg" border="0" /> <p align="center"><span style="font-size:78%;">Doris og meg.</span> <span style="font-size:78%;">Foto: Dina.</span><br /><br />På vei hjem prøver jeg forsiktig å spørre henne hvordan det er å leve og bo her.<br />”Det er godt, men… noen ganger har vi ikke mat, og det er vanskelig å dekke alle grunnleggende behov. Jeg prøver så godt jeg kan å få gode karakterer på skolen, men jeg er ikke så flink i matematikk. Uten toppkarakterer får jeg ikke stipend til å søke meg inn på høgskole eller universitet, og da er det veldig vanskelig å få en god jobb. Jeg har lyst til å bli sykepleier.”<br /><br />Det høres ut som en stor utfordring, men med storsøster som ferdigutdannet byplanlegger er det vell uten tvil håp for småsøsknene også.<br /><br />De fattigste er ofte de modigste.<br /></p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRpIpDygf5otQWPCehneYXNt2If4GDSikkdOpZwGRt6s2y7lljPg6vd2zMIjModlTijviQ17IytLQITeRh1zOTMCqiumGnsNXakVzeiaJzxkS9CtvhNZV8u7_572f2ENax3ItorBvsM5c/s1600-h/kitale8.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5446221603747031138" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRpIpDygf5otQWPCehneYXNt2If4GDSikkdOpZwGRt6s2y7lljPg6vd2zMIjModlTijviQ17IytLQITeRh1zOTMCqiumGnsNXakVzeiaJzxkS9CtvhNZV8u7_572f2ENax3ItorBvsM5c/s320/kitale8.jpg" border="0" /> <p align="center"></a><span style="font-size:78%;">Bak f.v.: Dina, mamma Esther, Isabella, Damaris, Ambras og Hellen.</span><br /><span style="font-size:78%;">Foran f.v.: Rebekka, nabogutt og Doris.<br />Foto: Audhild R.</span> </p>Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-72693148953335141372010-02-27T00:13:00.000-08:002010-02-27T00:37:24.821-08:00Lake Nakuru National Park<div align="center"></div><div align="center"><span style="font-size:78%;"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5442835035454987458" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSTDfU1s5R8btssUoaxfYvh8vn1eVyxcY1Oyn_PVhrzQTVqyI5PMg5mOR2VqKpSmAiUNmy9TqxgLBTyLG3id9ETlkDyWH_n1MNSkUqzhyphenhyphenTSHDzuYuBwQWj8eQ15ZRyBTWeUfLo2vemask/s320/SAFARI1.jpg" border="0" /><strong>Løver.</strong> Foto: Audhild R.<br /></span><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK8P2ghNjXJUjI2H3px206jF91rwfIwa7P2tNzFhF_Hl8HRtLTuCXts7pjetjuC62B9nmLMX3Hybhd6H4dxVk-4EN_vLwxRRASEhe7Lu7Z0uDQ_yjNKeyLl74wufQNVq4bR_qqowYH8vw/s1600-h/SAFARI5.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5442835051416570962" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 205px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK8P2ghNjXJUjI2H3px206jF91rwfIwa7P2tNzFhF_Hl8HRtLTuCXts7pjetjuC62B9nmLMX3Hybhd6H4dxVk-4EN_vLwxRRASEhe7Lu7Z0uDQ_yjNKeyLl74wufQNVq4bR_qqowYH8vw/s320/SAFARI5.jpg" border="0" /></a><span style="font-size:78%;"><strong> Fugl.</strong> Foto: Miriam C. L.</span><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLvlGaD9qmreEJKZvVir3GrgHQM_Z26xsglEW_Js1-7vXl6qYvFElwgcCaMC751sAxSw6dy-VENmpwV8l4RTKtrU11mUjMPKADg4Uh0D66PNrO13QCBLia-ZlEm9YyVMgfqK8uIuKF72I/s1600-h/SAFARI3.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5442835047431610578" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLvlGaD9qmreEJKZvVir3GrgHQM_Z26xsglEW_Js1-7vXl6qYvFElwgcCaMC751sAxSw6dy-VENmpwV8l4RTKtrU11mUjMPKADg4Uh0D66PNrO13QCBLia-ZlEm9YyVMgfqK8uIuKF72I/s320/SAFARI3.jpg" border="0" /></a> <span style="font-size:78%;"><strong>Nesehorn.</strong> Foto: Miriam C. L.</span><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSgkMzO_bk6pr1EoxG6FMWD0jXHMQP8XmhSVrbOqQR8xc3xtqgt-s0ujIoOo2bUxqAN9_YpTOmRV0S8zOcWa5TfZwUoSciWGlmIaLkfBgrySMF11ssJYoxxsD-AtFU4YrmAo_FeezxkFI/s1600-h/SAFARI2.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5442835044610773634" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSgkMzO_bk6pr1EoxG6FMWD0jXHMQP8XmhSVrbOqQR8xc3xtqgt-s0ujIoOo2bUxqAN9_YpTOmRV0S8zOcWa5TfZwUoSciWGlmIaLkfBgrySMF11ssJYoxxsD-AtFU4YrmAo_FeezxkFI/s320/SAFARI2.jpg" border="0" /></a><strong> </strong><span style="font-size:78%;"><strong>Baboon.</strong> Foto: Audhild R.</span><br /><div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQsVzpRJe9k5iTCSYR-F-RDcCYq7uw4tOZ58j63OSh5sBxdMUFHSG4387EJuqdfJkUgVq2sBFQrgT3tlRYSTmAAqtDE9Cts8PaISh7_8Kt6fhqi2DWIedm4oRUrk0dzQgPOacmEuZQVFQ/s1600-h/SAFARI6.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5442834433185118690" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQsVzpRJe9k5iTCSYR-F-RDcCYq7uw4tOZ58j63OSh5sBxdMUFHSG4387EJuqdfJkUgVq2sBFQrgT3tlRYSTmAAqtDE9Cts8PaISh7_8Kt6fhqi2DWIedm4oRUrk0dzQgPOacmEuZQVFQ/s320/SAFARI6.jpg" border="0" /></a> <span style="font-size:78%;"><strong>Flodhest.</strong> Foto: Audhild R.</span><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiArBz4SDtqBoC3unBW396CjcpKHxQANUZgRPFixmvd-PHDE9SBW5Q0yQqEq-nu764Tjb3j6tY8-hKrA2g7laTVP3VE7nx05Cde76eBw7qdgywBAdpzKQhW-1Y6korFqmk7CLq7X8xvnQc/s1600-h/SAFARI7.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5442834425332660722" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 237px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiArBz4SDtqBoC3unBW396CjcpKHxQANUZgRPFixmvd-PHDE9SBW5Q0yQqEq-nu764Tjb3j6tY8-hKrA2g7laTVP3VE7nx05Cde76eBw7qdgywBAdpzKQhW-1Y6korFqmk7CLq7X8xvnQc/s320/SAFARI7.jpg" border="0" /></a><strong><span style="font-size:78%;">Nyfødt sebra.</span></strong> <span style="font-size:78%;">Foto: Audhild R.</span><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFFOlnhl4Idtab1-Sv9CN0upbDMtijDrkpOnRqStbpuu3b2Cl0Pf7aBn5qkffV2uTkqdsINggg3uYtWs-zsx7YWaUdB21mBRzZ8lkoxuQt4eSJ4c3kmtwOhGRcixil_9IhKMuVtWDruQ8/s1600-h/SAFARI8.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5442834422710530466" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFFOlnhl4Idtab1-Sv9CN0upbDMtijDrkpOnRqStbpuu3b2Cl0Pf7aBn5qkffV2uTkqdsINggg3uYtWs-zsx7YWaUdB21mBRzZ8lkoxuQt4eSJ4c3kmtwOhGRcixil_9IhKMuVtWDruQ8/s320/SAFARI8.jpg" border="0" /></a><span style="font-size:78%;"> <strong>Bøffel.</strong> Foto: Audhild R.</span><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji5YLejtj44R4TW4dEZ9fy4HgWzzcdaPXP4adkt_YHPtuxWarbY2haMInHD8vsnl-7SYA8nWkCM-Z4x-DGvIA-xxl08ejT-ISDK_-2FN2zaEEdnvmqyAvK_TjMlPJ2Yvb0TbHB-si00d8/s1600-h/SAFARI9.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5442834414274375410" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 209px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji5YLejtj44R4TW4dEZ9fy4HgWzzcdaPXP4adkt_YHPtuxWarbY2haMInHD8vsnl-7SYA8nWkCM-Z4x-DGvIA-xxl08ejT-ISDK_-2FN2zaEEdnvmqyAvK_TjMlPJ2Yvb0TbHB-si00d8/s320/SAFARI9.jpg" border="0" /></a><span style="font-size:78%;"> <strong>Ørn.</strong> Foto: Audhild R.</span><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1_y392S_A_0mw9ZD8uhh69EHNabM3NDgUQUz2jtAO_56vZpd6yyKvZIjUPSZHqN9QvkN5DpvyXSf_IrUjBZtsQ3SMPIo56V3oppEb1_38_2bLAuZV_fSD0jYZB9wNNPL5w1mvzO4dTVw/s1600-h/SAFARI10.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5442834398082048562" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1_y392S_A_0mw9ZD8uhh69EHNabM3NDgUQUz2jtAO_56vZpd6yyKvZIjUPSZHqN9QvkN5DpvyXSf_IrUjBZtsQ3SMPIo56V3oppEb1_38_2bLAuZV_fSD0jYZB9wNNPL5w1mvzO4dTVw/s320/SAFARI10.jpg" border="0" /></a> <span style="font-size:78%;"><strong>Giraff.</strong> Foto. Audhild R.</span><br /><div><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5442835060070121634" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjljSX67rISVwK8AN-EJN6nRrgeuFVXVoCiMwT7MV-uFJuy2VuwiN2Eu6ZTAf_IbF1arJsERelfHiwUZiBd1xS94Q9ABBPYLbKWtbuK8JfG8cG_6Ji7-mc2AJ6yEX5ozzV6CkjtvFEXaqs/s320/SAFARI4.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;"><strong>Miriam, Hellen og flamingoer.</strong> Foto: Audhild R.</span></div></div></div></div></div></div></div></div><br /></div>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-18166204171728701012010-01-31T09:01:00.000-08:002010-02-03T13:23:53.488-08:00En urettferdig morgen..-Flytt dere øyeblikkelig, ellers så kjører vi ned husene deres med traktoren!! Uten advarsel har politiet kommet en tidlig morgen for å jage bort rundt 50 huseiere i Mathare. Huseierne hadde skjøte på eiendommen, men etter at det kom ny politimester ble området solgt til høystbydene. Nå vil han bygge høyblokk. <div><div><div><br /></div><div></div><div>-Vi rakk ikke en gang å drikke morgenteen vår, forteller en oppgitt dame.</div><div><br /></div><div></div><div>Audhild, Kristina og jeg er tilbake i Mathare på besøk noen dager. Det er koselig å møte igjen kjente fjes, både store og små. I bunnen av en bakke møter vi en dame som jeg kjenner igjen fra kirka. Hun står ved siden av en kjerre med stoler og bord. Rundt oss er det et åpent området fullt av folk, blikkplater, stokker og plast.</div><div><br /></div><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434112153746894946" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieHsEIVq2qmzwrzBNipvHYMdPnVHzZlXr9yydL3uPy1RxUhYI8CkhgdcqsuCmk6bq6VNmo85qQz2XMu72foe4q7L59Diqcpi4uwLRBCUWvH27dBvuqXD0kj6mKgHz0NIJXs0AveZMZAJg/s320/matharee4.jpg" border="0" /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434112152755951346" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjseide5q4sHTh-ajXPmPjAPIhrTD08ze2BYkw-CZc8uZz76ziGOCw5exQtwlqXVVlHN3E7aseSXRL6eDAuzEhpSAOk-vc2tReQcl7Q_mdqe3XT4jAzmK21qoT0s4SrDZGFEI3rQOSAtws/s320/matharee3.jpg" border="0" /> -Først ble jeg redd, men min mor og jeg ble enige om å være modige. Det som har skjedd har skjedd, og nå må vi tenke framover. Hun ser fortvilet ut, og ber oss ta plass i en ødelagt sofa uten puter. -Den fikk litt hard medfart i flyttinga, men heldigvis har vi fått med oss alt. Bortsett fra en seng. Familien vår har bodd her i 50 år, og nå må vi plustelig dra...<br /></div><div>Jeg setter meg ned, og er helt målløs. Tenk at en mann kan jage bort 50 familier med hjelp av politiet, fordi han vil tjene penger på å leie ut leiligheter.<br /><br /><br /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434113931516996786" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz4SlrU0dPAQwtEkFnCozcaujteDHukgK99fIeVo5Ehn8mZ_AMvaND2PsnguxNdlwexHKep5H9j3mNy4MtbjoW2lA1FX9nFpxdw2fHj2ZrKzvotIp85xjyBSVOmYpCQRrgqXZEHNLDbB0/s320/matharee1.jpg" border="0" />Før jeg har tenkt ferdig kommer en liten gutt løpende mot meg og gir meg en god klem. Jeg har aldri sett han før. Smilet hans varmer, og jeg løfter han opp på fanget mitt. Han heter Isaka.<br />-Nyumbani? (Hjem?), spør jeg å peker på det åpne området. Han rister på hodet, og peker på husene bortenfor. Han har fortsatt et hjem å løpe til når han blir trøtt, mens mange av vennene hans må lete etter et nytt sted å sove i natt. <div><br /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434112143653100722" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 183px; CURSOR: hand; HEIGHT: 228px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiT7LnboujPx1rIWIwiG86Mx6xSJWXy8myjXzsESzBvpYNWppfkvXTodrvTF2oa63J0T0Yf5_OwN0d-9XLrd7c1lsH7Au36LNUQx9H3-Oyo3WCipRdqBrgDwNquXEsfe_HAUbowihNX5VY/s320/matharee6.jpg" border="0" /></div></div></div>Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-27593493184637659782010-01-25T01:59:00.000-08:002010-01-25T11:19:00.395-08:00Culture shock, and a happy birthday<div align="left">”Praise the Lord!”<br />-Amen, svarer en forsamling med studenter.<br />”My name is Miriam, and I’m born again.”<br /><br />Jeg er på kveldsmøte på et av universitetene vi jobber på. Det er mitt første møte, og jeg presenterer meg på samme måte som kenyanerne.<br /><br />Folk smiler til meg når jeg setter meg ned på plassen min.<br />Jeg smiler tilbake. Men føler jeg har beveget meg langt utenfor min egen komfort sone, og lurer på hva i all verden jeg gjør her.<br /><br />Jeg jobber tett sammen med ettåringen for skolelaget, FOCUS. (Fellowship of Christian Unions) her i Nakuru. Hun heter Hellen, og er ei fantastisk dame. Sammen med henne og Audhild skal jeg dra rundt på arrangementer, besøke studenter og drikke masse te de neste 2 månedene.</div><p align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjB20AokBnQ9Ouk8zgwRzpx0cnCvDzXpCG0raiJDuP0cNHUyUAmu1xbJ7SNWXdxQa9z_OhdF2BtV1Ud7l8IjP0oXcvkxzcrKAkDHXjqbv53kH_6eRiYkrM0BRqVpyvcWWRd9o_UEcQ4tBw/s1600-h/nakui1.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 214px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5430619949169032354" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjB20AokBnQ9Ouk8zgwRzpx0cnCvDzXpCG0raiJDuP0cNHUyUAmu1xbJ7SNWXdxQa9z_OhdF2BtV1Ud7l8IjP0oXcvkxzcrKAkDHXjqbv53kH_6eRiYkrM0BRqVpyvcWWRd9o_UEcQ4tBw/s320/nakui1.jpg" /></a><span style="font-size:78%;">Audhild, Hellen og meg.</span></p><p align="left">FOCUS er en organisasjon som driver kristne studentlag på alle universiteter i Kenya. De jobber med å trene og veilede morgendagens ledere i et land som er preget av korrupsjon, og store forskjeller mellom fattig og rik.<br /><br />Nesten uten unnatak har vi blitt stoppet av politiet når vi har tatt bussen fra hjemmet vårt til sentrum. De krever penger fra sjåføren uten grunn, og putter alt i sin egen lomme. (Se bloggen til Audhild.) </p><p align="left">På bursdagen min, 20. januar, ble jeg overrasket med kake og brus. Etter kenyansk tradisjon kuttet jeg opp kaka i små biter mens alle rundt meg sang ”Happy birthday”. Deretter matet jeg alle med en liten bit, og etterpå gav alle en bit til meg og ønsket meg godt nytt år.</p><div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8KQedmvSfr8M298W2ir9MzJwT-Qm_VNgzPmnDWbuJ6IOcCCuTX9Va2WgCDlslu0_laMVAAHW7kNWTO7dPHy_IiwBkDsUVSwfqoPWgsm4peG1Si1lhZsEo2TBPdLbnsHXrSuA7VISib_A/s1600-h/nakui2.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5430619946248330978" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8KQedmvSfr8M298W2ir9MzJwT-Qm_VNgzPmnDWbuJ6IOcCCuTX9Va2WgCDlslu0_laMVAAHW7kNWTO7dPHy_IiwBkDsUVSwfqoPWgsm4peG1Si1lhZsEo2TBPdLbnsHXrSuA7VISib_A/s320/nakui2.jpg" /></a><span style="font-size:78%;"> Freddie, meg og Hellen.</span></div><div align="left"></div><br /><div align="left">Vi hadde også en runde der alle takket for at de fikk komme og sa noe positivt om bursdagsbarnet:) Jeg fikk flere kort og en vannmelon. </div><div align="left"><br /></div><div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg60Sm1udk1-lGMFhy0M6dO055qA4wGTzHyV_4qVtYhaSKuaimDd-86NMY3ohGbvMuB4YkSOjRyJ_ENQ_q0-rRI7unQ4bDn1lP4N9mlFyGZhVAYRWLZxaMFkp4RclLepV3jq5RshdPCv8U/s1600-h/nakui3.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5430619940845049682" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg60Sm1udk1-lGMFhy0M6dO055qA4wGTzHyV_4qVtYhaSKuaimDd-86NMY3ohGbvMuB4YkSOjRyJ_ENQ_q0-rRI7unQ4bDn1lP4N9mlFyGZhVAYRWLZxaMFkp4RclLepV3jq5RshdPCv8U/s320/nakui3.jpg" /></a> <span style="font-size:78%;">Steve og meg.</span></div><div align="left"><span style="font-size:78%;"></span></div><div align="center"><span style="font-size:78%;"></span></div><div align="center"></div><div align="left"></div><div align="left"></div><div align="left"></div><div align="left">Etter selskapet ble jeg bedt om å følge gjestene ut, og i det jeg kom ut av døra ble jeg dynket i iskaldt vann. Også en artig kenyansk tradisjon.. :) </div><div align="left"><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1cTeQEEG8SkjIQFn769LxBTk6HFDGWHLqa46Kx2VMVQeY7vbJNn_CptZp2no-LAVfz3KcK6q2mSrq80xbFyGgLmkm3T7kbM40H2eEAUGX_vxphSsxb3f_KSSRIdGRCx5dDhWMZ74AmZM/s1600-h/nakui4.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5430619936568815202" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1cTeQEEG8SkjIQFn769LxBTk6HFDGWHLqa46Kx2VMVQeY7vbJNn_CptZp2no-LAVfz3KcK6q2mSrq80xbFyGgLmkm3T7kbM40H2eEAUGX_vxphSsxb3f_KSSRIdGRCx5dDhWMZ74AmZM/s320/nakui4.jpg" /></a>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-91356459115878379802010-01-13T11:01:00.000-08:002010-01-13T11:59:18.494-08:00Hvit jul i Mombasa<div align="center">Vi spurtet inn på jernbanestasjonen etter å ha blitt forsinket av trafikk kaos. En god venn fra Mathare møter oss på perrongen, han har kommet for å ønske oss god tur til Mombasa. Jeg rakk å gi han en stor klem før jeg hoppet på toget og suste av sted til hvite strender, flotte hoteller og restauranter med haugevis av god mat og drikke. </div><div align="center"></div><div align="center"></div><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5426305937291396194" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwkOWCaSDLSmd2BQBeFp4yoc2YsAV-bkqYWHr0e8d1bnYzp2OUXY5NxHp3EZv5-c9hyDo2T-QZnqz1d6e7FQ3zTEl4qctoQVonox2yVN79G1wpOu7FVQfHzmgkeOigOde6EE_RIh75O1k/s320/jul4.jpg" border="0" /> <p align="center">Jeg kjente den dårlige samvittigheten komme snikende, men bestemte meg for å være takknemlig og nyte strand og luksus i noen få dager. Turistnæringen er en av Kenyas viktigste inntekter, og derfor er det på mange måter bra å støtte den. Men jeg skulle ønske alle kunne få den samme muligheten…</p><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5426305919619733826" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj96EvXwpsBoj_hQS8FeLmPPq_3j_dTyH_LO0i7SMwo6wULoH45CFPg7Po25X_M0s5hjKSoBcMufzh8bexG1AZt3p65lvBHg_8uhNctt8uy5kjMIg8e2yWlboRGVuQnr1U2Lf5N9VLiNOw/s320/jul3.jpg" border="0" /></div><div align="center">Mamma’s julekaker reddet julestemningen:) Det var litt vemodig å rope ”God jul!” til familien hjemme i stua fra solsenga. Meen det var ikke så galt å ligge strak ut i 40 varme, når det blåste kalt og snødde hjemme i Norge.</div><div align="center"><br />Romjul og nyttårshelg ble tilbrakt i Nakuru sammen med over 400 studenter på Ezra Conferanse. Seminarer og møter om korrupsjon, relasjoner og tro gav meg et større innblikk i hvordan Kenyans samfunn fungerer.. </div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5426305878689745378" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOj8ULW8Sg9ILop-6nNrIjdZ84c8xH-3jEEmrEIvw_cQVXqsuJtjStM1go_tSn6zdMALi-Y-YP1ewHwZ6IdWyICuQP2hZsYAXj05i1SyZj5yx455LfOQpr3iF8QOWavFCy8xhW_zC9Muo/s320/jul1.jpg" border="0" /></div><div align="center">Vi avsluttet året med å synge Velsignelsen på norsk til latter og applaus, og danset inn i det nye året etter kenyanske rytmer. Artig opplevelse!!<br /></div><div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2EH3POVo-ai8F8eBMqNECyy5meN-V2_Tec228QNH_EmPEr4jdkXbJ1FWaFhyU-zPzsOgygm-faHy3VUfaEpxwyhfwsyf3rOshP_DpxKDhdqpQFZSAZsC_Ocbj2BLdOwCevdNeg6Yzjyk/s1600-h/jul2.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5426305850134149618" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2EH3POVo-ai8F8eBMqNECyy5meN-V2_Tec228QNH_EmPEr4jdkXbJ1FWaFhyU-zPzsOgygm-faHy3VUfaEpxwyhfwsyf3rOshP_DpxKDhdqpQFZSAZsC_Ocbj2BLdOwCevdNeg6Yzjyk/s320/jul2.jpg" border="0" /></a> Deretter dro vi tilbake til Nairobi og tok farvel med gode venner, og sammen med Audhild flyttet jeg til Nakuru for å delta i studentarbeid.<br />Trist å dra..men godt å kjenne på at jeg har fått venner for livet.</div><div align="center"></div><div align="center"> </div><div align="center"> </div><div align="center">Flere bilder fra Mathare:</div><div align="center"><a href="http://www.facebook.com/album.php?aid=365944&id=797970310&l=f6010228b5">http://www.facebook.com/album.php?aid=365944&id=797970310&l=f6010228b5</a></div>Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-7538499859425498192009-12-09T09:06:00.000-08:002009-12-09T10:09:25.169-08:00So this is christmas...<div align="center">Første søndag i advent var vi på den norske skolen på adventsgudstjeneste. Julestemningen var på topp da vi sang julesanger og julekakene ble servert.<br />Hjemme i Kasarani luktet det nyslått gress. Sola varmet og ingenting minnet om advent. Bortsett fra julestjerna i toppen av myggnettingen (Tusen takk, tante Ragnhild og onkel Håkon:), en adventstake og julekrybba som står litt malplassert på nattbordet sammen med en del annet rot..</div><div align="center">Jula skal feires ved kysten. I Mombasa!! Derfor startet jeg på malariatabletter samme søndag. Lariam. Og siden har jeg ligget i senga med en hau av bivirkninger. Svimmel, dårlig mage og rare drømmer. En pakke med knekkebrød og brunost fra Norge kom i rette øyeblikk, og har hjulpet på matlyst og humør.</div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhe4ktYbhAmm19iLyDhGKQ0YQtcmkAXumC__pWUEJOXneyu7FuhcLbogiCfH524J78lA9wKYPArm_YSAPH3UXoqsOWfOZZAEUFJ5grTic8EaUHhrTtiBuAiDTpF5UT27EJ5egaWOQErcqY/s1600-h/kasarani2.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5413287139383548498" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhe4ktYbhAmm19iLyDhGKQ0YQtcmkAXumC__pWUEJOXneyu7FuhcLbogiCfH524J78lA9wKYPArm_YSAPH3UXoqsOWfOZZAEUFJ5grTic8EaUHhrTtiBuAiDTpF5UT27EJ5egaWOQErcqY/s320/kasarani2.jpg" border="0" /></a></div><div align="center"><span style="font-size:78%;">Foto: Ragnhild E. O.</span></div><div align="center"><span style="font-size:78%;"></span></div><div align="center"><span style="font-size:78%;"></span></div><div align="center"></div><div align="center">Det finnes lite positivt med å være syk, bortsett fra at det kunne vært verre. Jeg har ligget strak ut, kikket i taket og hørt på favoritt julesangene mine i vell en uke nå. Julestemningen har uteblitt, men jeg har fått masse tid til å tenke..</div><div align="center">Alle sangene handler om håp og glede. </div><div align="center">I Mathare bor familier i skur som er mindre enn soverommet mitt. Jeg har undret meg over hva som gir menneskene i slummen lyst til å leve. Svaret jeg har fått er relasjoner. </div><div align="center">Familien min. Vennene mine. </div><div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizXEPd6RRc2i3YbaUrYyI60Kkr3rH5NELcgpgeT56R5HvwRVYkFGph7DxhJOSLKaVJP7Fm0T8nO6C9oikkBF4N6QDUnAMoYuEfZLkg_mFJbNvINy8XOz2Nl8rXFwfjW7Khh3bK81pe3-g/s1600-h/kasarani1.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5413286389792035522" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizXEPd6RRc2i3YbaUrYyI60Kkr3rH5NELcgpgeT56R5HvwRVYkFGph7DxhJOSLKaVJP7Fm0T8nO6C9oikkBF4N6QDUnAMoYuEfZLkg_mFJbNvINy8XOz2Nl8rXFwfjW7Khh3bK81pe3-g/s320/kasarani1.jpg" border="0" /></a><span style="font-size:78%;">Foto: Miriam C. L.</span></div><div align="center"><span style="font-size:78%;"></span></div><div align="center"><span style="font-size:78%;"></span></div><div align="center"><span style="font-size:78%;"></span></div><div align="center"></div><div align="center">Det er kanskje ikke så viktig at det ikke blir snø, pinnekjøtt eller pakker under juletreet i år. Men jeg skulle ønske at mamma, pappa, broderen og hunden ikke var så langt borte. Samtidig føler jeg meg så heldig som har så mye godt å komme hjem til..</div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"><span style="font-size:85%;"><em>Celine Dion - So This Is Christmas:</em> </span></div><div align="center"><a href="http://www.youtube.com/watch?v=8sla9X1dBDw"><span style="font-size:85%;">http://www.youtube.com/watch?v=8sla9X1dBDw</span></a> </div>Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-3406520002242536182009-11-20T10:28:00.000-08:002009-11-20T11:24:50.529-08:00Tøff hverdag<div align="center">Telefonen ringer i det vi er på vei ut døra, til en ny arbeidsdag i slummen. Vi får beskjed om å vente med å dra siden det har vært uroligheter i Mathare i løpet av natta. Slåsskamper og rundt 50 hus har blitt brent ned. En time senere får vi vite at situasjonen er roligere, og vi drar på jobb likevel. </div><div align="center"><br /> </div><div align="center">Utpå dagen kommer jeg i snakk med Ruth, rådgiver ved klinikken. Hun forteller meg at den farligste tiden for ungene i Mathare er når de er hjemme alene. Onkler og naboer kommer, og det er da overgrepene skjer.</div><div align="center"><br /></div><div align="center">Barnehagen vi jobber i er et frivillig tiltak for å unngå slike ting, men dessverre er 20 kenyanske shilling (1,50 NOK) dagen i dyreste laget for enkelte. Da må barna være hjemme alene, mens foreldrene er på jobb. </div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5406254852042418690" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0LACzy1hoEJegRyYBNDx4c1VdICbeOumwbq-Xh_iMtSipIQYZSbiodl47ZIMTkuI_Y40q3NiPv9I2M_c7wGInlaYll_Vhyu7Ee_qfVml6TmQJldFn8KOozDimQaBWVH4cgSEsz1mBWYw/s320/mathare6.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5406254853769950722" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 277px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgp8THdXYcWc2gIdJ2yvBYJZLihS9mH6mnoKnU-dALhievUg02hX3drIz8SP8a60Z-rjeaw1KCfxnN-ZQv9EFWnI8IjjK5jpsAoK5oYNxMbSCApPO_18bAwQYvhu4uwZ6OcGuV3a4bUqCw/s320/mathare8.jpg" border="0" />Foto: Miriam C. L.</span><br /></div><br /><div align="center">Mathare har store skyggesider. Levestandarden er veldig lav og hverdagen er hard. Men varme smil møter oss fra både store og små, og de er fulle av kreative løsninger og optimisme.<br /></div><div align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5406255998952951186" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 218px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXZfn6raCTCKt0Xppq1fey_7bimw6jYasGZrnG9xUXVyGVdYzJr10WdXlX4iuc3cuVAa-_SAtBsl0NCj1q3xfR2jgGwBHPSubCBOKk9MLflk0RDuCbqBdpoYBwTMcelZVX_43qVGxoKyI/s320/mathare1.jpg" border="0" /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5406256001891345186" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsYave_H_wT2y1v6YoDDm03d0l-tztzsX7tt9RTS3UJlW245cYkgJeanIcNq1QHhmA63L1inldMyDgXe6jsjmyi7G-w7yntLw5kWdpxmg7D-zCSueWtkSyx5Xz3s4EvIcWO6E8aFRBVq0/s320/mathare2.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Foto: Audhild R.</span> </div><div align="center"><br /></div><div align="center"></div><div align="center">Kun et lite rom med en seng, et par stoler og et bord er hjemmet til en familie på seks. KARIBU!! Velkommen inn! En blid dame rydder plass til oss, og spør om vi er tørste eller har lyst til å bli til middag. Hun har nesten ingenting, men vil dele likevel. </div><div align="center"></div><div align="center"><span style="font-size:85%;"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5406260584125262130" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2pBbesw7Cfioa_uP5Carm2RZElWSpRB1NNjvp2zUYQAjL9BxbZLrIY9JwqHoRWtyHiviilidfbo5e3O7Y6nlQSmHuyTONpEe0BTmvF9Tp7f1Qx8AEYqba6EbVPFz69T2m6t_fsXLBVUk/s320/mathare4.jpg" border="0" /></span></div><div align="center"><span style="font-size:78%;">Elisabeth's hjem.</span> </div><p align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5406258149557296514" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOPHwsM0owKtSLpu3msaqFDZxUcCYxdpyoVnF-czGBz51bU1WXXF2c2Xhg3dEFWp_E4UT0NbcYSj7Jw1Fxz6D2TVabMc7iQ53n3nLD99FDbnH1hm_-JLVNdw1V5ZDMLd56OxoW3i25RC8/s320/mathare5.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Foto: Audhild R.</span></p><p align="center">Jeg beundrer mange av menneskene som bor her for motet og troa på livet. Og troa på Gud. De stoler på at Gud ser dem, og gir dem styrke uansett hvordan dagen er. Flere ganger har vi vært på besøk hos familier som vil be sammen med oss. På engelsk, kiswahili eller norsk. Språket spiller ingen rolle, vi er alle like når vi er sammen med Gud. </p><div align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5406258153747397058" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJAK51iUMSmWHrP1Hzb1rXEg77rdpW9dI9A3dohHdldnAAfTEpnon_etXa0lQ_vwzwbnNeGV_PHEbspvVLxmD5kUtxbG0G6MKArC6ODOhkCj8o1c3gqEsvvxQCrhMHTizCGULd8vlPjsk/s320/mathare3.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Foto: Audhild R.</span></div><div align="center"><br /></div><div align="center">Jeg folder mine hender små</div><div align="center">i takk og bønn til deg.</div><div align="center">La alle barn i verden få</div><div align="center">det like godt som jeg.</div><div align="center">Vern alle med din sterke hånd</div><div align="center">mot fattigdom og død,</div><div align="center">og hjelp små barn i alle land</div><div align="center">så ingen lider nød.</div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center"></div><div align="center">La ingen krig og sult og sott</div><div align="center">få gjøre oss fortred.</div><div align="center">La alle leve trygt og godt</div><div align="center">i frihet og i fred.<br /><span style="font-size:78%;"><em>Torbjørn Egner</em><br /></span></div>Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-16746965129862456692009-11-10T07:21:00.000-08:002009-11-10T10:26:02.506-08:00Forandring fryder..<div align="center">Disse veggene trenger maling, tenkte jeg første gangen jeg satt på gulvet i barnehagen vår i Mathare. Noen uker senere står vi og maler veggene. Lyseblå, og etter hvert kommer det løver, sjiraffer, tall og bokstaver. Døråpningen er full av nysgjerrige unger, og mange vil hjelpe til med å rydde og vaske bort malingsøl.<br /><br /></div><p align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5402498997892724114" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlc1jqVbRzwpSKKlBVDe4YfroRjMYnaKesc1w3L7x6d7oMr6A3aaiITVPM8NrX23Sp_4W1Z9VJsvKh_9UUCdyF44jXua85Ae1soVx1axg88mV3rDKBSotfK_3bvPSq_XyAOnD51ImTmg0/s320/maling3.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Jeg storkoser meg med malekosten. Foto: Charlie P.</span><br /></p><p align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5402499306819698658" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjezOvvlkJaHj3apGWwlyndU0VBp44i2jZia5_zDOHlCKuJGxxc28xxAdE7fhQ86s9QefOUM80kmrHNZDMHRDrUy7CsLVEWNCl-uyX-F89o803taf4zrMc2TvOEgRfh5dBzzkF-LReiAxY/s320/maling1.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Damaris (Mama DayCare) hjelper Audhild å vaske bort maling. </span><span style="font-size:78%;">Foto: Charlie P.</span></p><p align="center">Nye madrasser og nytt gulv og tak blir mottatt med smilende øyne, og alle ser ut til å være fornøyd med den nye tilværelsen.</p><p align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5402500134697568274" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguahWez5u5dCR9tRVYyO7KWGsNRJ4NzLw_UFFhlrfhL4etueXfajGgLyRfnrOceTyU_BdRV8-MYBmhcDAN2h0KvbYgahyphenhyphenBPJ5VT3UjytF6bGY76lSNZBDCRPpBB88SLNQ6Qb3avtMwszI/s320/maling6.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Damaris serverer barna grøt. Foto: Miriam C. L.</span></p><p align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5402500139346475538" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 220px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1c68WZFk0iE9TXwAs8n_xC6cwyxDmDENNo_73h1Zcn8Dm_B9-6g5dqQwUis1nk60YiGfonpVEvADsGo6_6ZW5yDyHRraRb9bVUUhUp87XFzipTq6mRMJsJmJBWQtNcJxfJCgpu7TuYG0/s320/maling5.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Audhild, Steve, Ragnhild og Kristina. Foto: Miriam C. L.</span></p><p align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5402500138703265922" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 233px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRbqK3zmGKXYrbru2iVasUE7vbYHdytD6AmGqnQGM524zzdntzcEgJZKVDsZh8DyRZae77OGjNQq_VI0BXlY7KIbqp3AXUs9P1vqcOrUc_0o-8XIrrQkw3gZRJjd2oE8ckGfWmB4wpfxY/s320/maling7.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Sove tid. Foto: Miriam C. L.</span></p><p align="center"><strong>"drt is a manner of speaking </strong><strong>from heart to heart </strong><strong>without words"</strong></p>Unknownnoreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-60614987613485976122009-10-31T09:58:00.000-07:002009-10-31T11:08:26.923-07:00Little treasures<div align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5398811253869553586" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGXIK1m8MYVTm-7KlaMxlXCLJunohb4ZaZa8lmDqopZoXV8T-3zUkvtKPkVYK37E5w9KWj3v-NxBtZ7gDTsy8ITZckxtPyIV4WfzXFBR6qRV_Rcpm5WasEhdEOL5g3ApHtxunAED_0XQ0/s320/minedaycare11.jpg" border="0" /></div><div align="center"><span style="font-size:78%;">Steve "Pluggen". Foto: Audhild R.</span></div><div align="left"><br />Et lite skur, to madrasser, et tak som lekker og et ødelagt gulv. Lite luft og sterk lukt av urin. Det er barnehagen til rundt 30 barn. Mens foreldrene er på jobb, sitter mange i timevis og kikker ut i luften. Noen gråter. Flere sover, mens andre løper bokstavelig talt på veggene. Det er 1-3 voksne som gir dem mat og skifter på dem. Men de har ikke bleier og lite klær, så barna går gjerne våte hele dagen. Det blir stor stemning når wazungu (hvitingene) kommer inn i rommet. Vi blir straks en erstatning for manglende lekestativ og fang å sitte på. ”Namimi, namimi” (Meg og, meg og!!) roper de, og venter på å bli løftet opp.</div><div align="center"><br /></div><div align="center"></div><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5398812110403032866" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjg_Got2vFKCowYya5AX5R-uLCWxz_qcX5k8MW7hVc0EpclKIen67ZtPWXDiC63E3W3PzgW6DXBhAI_rpMGmfpFZFVXJXvMTTm-fJYzSl3GtL4pHgdqaYaGEJ4wDMJMRzLBr5vnHarpyy4/s320/minedaycare1.jpg" border="0" /> <p align="center"><span style="font-size:78%;">Foto: Miriam C. L.</span></p><p align="center"></p><p align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5398812809860039250" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0pNZbOH4RDbIQ0C8lOXbpflfX5O5zm0LwQDd_0_lVa0fDqalmw7nEUti1vxTZJjHGOuA-HIipQf5ZoOR6DUTqRvlDf9KqZK93Fp0_LVFguGt9qEPDgcCQ3CcNoUuTl6XNEU7M6ARlEWA/s320/minedaycare8.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Miriam og Sam. Foto: Audhild R.</span></p><p>Tirsdag 27.10.09 ble en trist dag. Da vi kom inn i barnehagen etter lunsj, fant Ragnhild Elise en baby som lå med hode ned i madrassen. Vi ble fortalt at den sov, og det tok litt tid før noen reagerte. Etter hvert kom damene bort. Løsnet litt på klærne og viftet med et lommetørkle over den lille kroppen. En annen dame kom inn, skrek og løp ut igjen da hun fikk se den livløse ungen. De pakket et teppe rundt babyen, og tok den med ut. Jeg ble igjen med de andre barna som fikk mat, og roet seg fort etter oppstyret. Senere fikk jeg høre at babyen aldri våknet igjen.</p><p>Tilbake fra jobb får vi vite at barnedødeligheten i Kenya er stor, og mange foreldre mister barn. Spesielt blant fattige. En annen tanke som slår meg er at det som skjedde gikk forbi i stillhet. Det var ingen utenfor som brydde seg. Ingen politi. Ingen sykebil. Ingen journalister. </p><p>Vi blir fortalt om en hendelse for en stund tilbake der en 1.klassing ble påkjørt og drept av et kjøretøy. Da ble det stor etterforskning og masse oppmerksomhet rundt saken, fordi gutten gikk på en privat skole der foreldrene betalte store summer for skolegangen. </p><p><span style="font-size:78%;"><span style="font-size:100%;">Det oppleves så urettferdig.</span> </span></p>Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-86764849965423475762009-10-31T02:13:00.000-07:002009-10-31T02:55:23.605-07:00Golden moment<div align="left"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5398692527698789874" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 166px; CURSOR: hand; HEIGHT: 134px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvuh675OZtZ41LNdUOnHuFcZEF8TLB4uhuRIve-X3P5ipxdf5WaThsrInQr-QRLbgaGfdwCgD086vlYMXyTbup89c3_8yju_P05_hjWGm_6p0XoMHYBBTIjZ_D06UqoPBKalhzVJAsSJE/s200/svennehlege2.jpg" border="0" />Denne uken var jeg så heldig å møte Svenn Helge og Anne Torhild fra Fredtun Folkehøyskole på Den Norske Skolen her i Nairobi. Jeg var på rundtur i Kenya sammen med dem for 3 år siden. Koselig å se igjen noen kjente fjes:-)</div><p><span style="font-size:85%;"><span style="font-size:100%;"></span></span></p><p><span style="font-size:78%;">Foto: Ragnhild E. O. </span></p>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-91752744927029773722009-10-20T10:24:00.000-07:002009-10-20T11:21:45.598-07:00Reality kicks inVaske klær for hånd har blitt en ny del av hverdagen. Artig de første 10 minuttene, også blir det noe helt annet.. Men klærne blir nesten som nye etter et par timer med gnikking og skylling. (Lenge leve vaskemaskinen!!)<br /><br /><br /><p align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5394740961534939522" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhs85i_wpvb09YEH2UxUU7LRZ8_-cIL41K1kjgFHlYKfrxvHs7xepvklQOiBXzA6UJ_kRWxlzCqPvdNwYKufEfMlrAram7_3qgIP8GHdvvwP4ALSdyhy7axt5LSzwFAn_ptNFHAbuyOZ54/s320/miniii2.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Audhild, Kristina og Ragnhild.</span></p><p align="left">Stort sett lager vi vår egen mat. Vår lokale handlegate ligger en liten labbetur hjemmefra. Alt fra moderne supermarket til primitive boder ligger på begge sider av veien. Heldig for meg er det god tilgang på grovt brød, syltetøy og bananer:)</p><div align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5394743492569972834" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjt5nfhKqsTTSIxhF7IWE_jPnGpsa9Dehfvx6Su8_-QxcWoYsdYsAF55k2dXfL3Hi8JdKucuFK0kVlY1kH30Q__4vNvuMh8fZqkeT9ED8ra0LbtyAv0ukDRB3u1L2VxINUUCX-tZFtZ4Vk/s320/mini3.jpg" border="0" /><span style="font-size:78%;">Grønnsaksjappa vår.</span></div><p>Tre dager i uken arbeider vi i Mathare. Jeg har tilbrakt det meste av tiden sammen med 18 sjarmerende 1.klassinger. Skoleåret nærmer seg slutten, og elvene har nå kun repetisjon. Når jeg kommer om morgenen får jeg gjerne en bunke bøker i hånden og beskjed om og bare gå og snakke med dem. De kan litt engelsk, og har lyst til å lære.. ”Cha, cha…I want to read!” (cha=lærer) Sier de, og løfter armen min rundt seg..også leser vi sammen. </p><p align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS52cqEhpzVifkw61ux4zKi4hyhbni9-pF8_Uxxd2TOeDdmdbH1adSw9GCrG1JhzUpRd3ymOFuXxy2-iwEy17kIVRANKv27xyoIJOzqcUIKL6rqucHXofJu5IIJ2nMKVWe0jK-4Ei5w84/s1600-h/miniii1.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5394738654495128066" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS52cqEhpzVifkw61ux4zKi4hyhbni9-pF8_Uxxd2TOeDdmdbH1adSw9GCrG1JhzUpRd3ymOFuXxy2-iwEy17kIVRANKv27xyoIJOzqcUIKL6rqucHXofJu5IIJ2nMKVWe0jK-4Ei5w84/s320/miniii1.jpg" border="0" /></a><span style="font-size:78%;">Foto: Audhild R.</span></p><p align="left">Noen ganger er det litt utfordrende å få respekt bare ved å bruke ord..de andre lærerne på skolen har alltid en plastikk pinne i hånden, som elevene får smake hvis de ikke oppfører seg. Det ser ut til å fungere..men oppleves forferdelig feil i mine øyne. Etter å ha snakket med flere har jeg fått forståelse av at det er helt normalt, og ”alle” har opplevd å bli slått hjemme og på skolen når de var små. Noen kulturforskjeller er vanskelig å svelge, men alt i alt synes jeg det er utrolig spennende og lærerikt å være her.</p>Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-51622717273753255512009-10-09T10:18:00.000-07:002009-10-09T10:25:31.356-07:00Første møte med Mathare.<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8jLigrrPLf2eBXSTXQlxm3H1nFkvzr4GNJ_i1G52H1UwB9E8UHBtENJFj2MvK440iZ2LFPsi-gNlULkVINVRhyzq1CCFW8iVJ9cJYQOjmP1yo5k1L5mAmHTbrjyauIaAtWMy4mI3RJK4/s1600-h/11.jpg"><img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 214px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8jLigrrPLf2eBXSTXQlxm3H1nFkvzr4GNJ_i1G52H1UwB9E8UHBtENJFj2MvK440iZ2LFPsi-gNlULkVINVRhyzq1CCFW8iVJ9cJYQOjmP1yo5k1L5mAmHTbrjyauIaAtWMy4mI3RJK4/s320/11.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5390651278209372802" /></a><br />“How are you?” ,“ How are you??” ropte ungene etter oss mens vi gikk igjennom gatene i Mathare Valley. Steinete gater fulle av søppel, søle og støv. Hus bygget av trepinner og blikk tak sto tett i tett så langt øye kunne se. Utenfor satt mødre med små barn. De kikket og smilte til oss, og de større ungene løp i mot oss og kranglet om å få holde i hånden. I en sidegate hilste vi på en ekstremt mager dame som satt foran huset sitt med bøyd hodet. Vår kontaktperson fortalte oss at hun har mistet hele sin familie, og nå har to små barn å forsørge. Tidligere hadde hun litt inntekt ved å selge vann, men på grunn av tørken finnes det ikke vann i kranen hennes lenger. Nå har hun ingenting.<br /><br />Vi besøkte også Mathare Worship Centre som skal være arbeidsplassen vår fram til jul. Her er det barneskole, dagsenter for små barn og mulighet for å teste seg får HIV og få oppfølging. En haug med energiske unger møtte oss da vi kom inn i de små klasserommene. De ville hilse og ta på oss, og vise oss hva de hadde skrevet i bøkene sine den dagen. På dagsenteret møtte vi rundt 20 små barn som lå eller satt på en stor madrass midt i et rom. Vi tok dem på fanget, og skjønte fort at de ikke blir skiftet på så ofte da vi ble våte. Jeg ble til slutt sittende med ei lita jente på fanget. Hun kikket apatisk ut i luften, og jeg klarte ikke å få kontakt med henne. Vi gynget litt fram og tilbake og plutselig datt hodet hennes mot brystet mitt og hun sov.<br /><br />Å se noe av virkeligheten i Mathare opplevdes utrolig urettferdig. Det var tungt og vondt å se hvordan de lever. Jeg sitter igjen med et ønske om å hjelpe alle. Det er nok håpløst, men jeg er glad for at jeg nå har muligheten til å bidra bitte litt for noen av menneskene som bor der. <br /><br />NB: Ikveld REGNER det!!! :DUnknownnoreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-58258354454877726582009-10-07T12:05:00.000-07:002009-10-31T03:00:18.311-07:00It takes a leap of faith to get things done<div align="left"><span style="font-family:arial;">Yes, jeg overlevde reisefeberen og det første kultursjokket. Begynner å vende meg til å krype under myggnettingen hver kveld å høre myggen summe rundt i rommet. Vi er så heldige å ha vestlig do, men uten doring. Vann og strøm kommer og går. Kenya har vært utsatt for tørke den siste tiden, og det er derfor vann og strømrasjonering i Nairobi. Her om dagen ruslet vi rundt i nærområdet, og en litt bedugget mann begynte å følge etter oss. Han ønsket å snakke om tørken som skaper store problemer for kenyanerne... Vi unngikk samtalen ved å stikke innom en butikk. Håper virkelig regnet kommer snart. Etter en rusletur har vi rødt støv opp til knærne..ellers er det sånn passe varmt, ca 25 grader.</span><br /><br /></div><div align="left"><span style="font-family:arial;">Denne første uken har vi blitt litt kjent med de som jobber her i Focus. Sammen med dem har vi vært på flere gudstjenester på universiteter og vært med dem hjem på besøk. Flotte mennesker som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med!! Utfordrende med språk..hva vi kan si/ikke si osv. De er flinke til å fortelle og vise oss hvordan de lever. På fredag skal vi besøke prosjektet vi skal jobbe med fram til jul i Mathareslummen. Det blir spennende...</span></div><br /><div align="left"><span style="font-family:arial;">Kiswahililæreren vår Michail gav oss et kort med dette sitatet som jeg likte godt:</span></div><br /><div align="left"><span style="font-family:arial;">”If you’re walking down the right path </div><div align="left">and you’re willing to keep walking, </div><div align="left">eventually you’ll make progress.” </div><div align="left">(Barack Obama)</div><div align="center"></div><div align="center"> </div><div align="center"> </div><div align="center">Mitt nye hjem, Focus Centre: </div><br /><div align="center"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5389937323732345762" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNXJJhbp-ra7omlPfHNrCzQ80bZWGbc7m9mIBvtwcVK_wpOZta1aHckG4pWStrh0N8xom81TGNS1hxK8OpW6_xgQsVbjJ7vB9R58bFIGEmS6X9dibLvMco6FQTN_Mc3r1-ZcmW00BdMm4/s320/mini2.jpg" border="0" /><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5389937335402919634" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZN8673w_cD_sU6T_r4Nqot1aFWTaO4RvngdkFvWV8SjQ0jwFsa1YSkfB2KyO3p91IZXOILG5FLDJsLGL4jGBfWCS5lyaqIY62WFZb6yaMB0C6jgYie9UR4p6RS4XbRtVaG1JPEUSukbI/s320/mini1.jpg" border="0" />Undervisning.<br />Fra v. Miriam, Kristina, Ragnhild, Audhild og Catherine.</div><br /><div align="center">Foto: Joseph N. </div></span>Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-24791269394392052172009-09-28T11:22:00.000-07:002009-09-28T11:28:05.120-07:00Teamet mitt: "Flokken"<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVpuEm0ThDSIkNRbZKZMGRtBm8_WNfg84A-yovQsqxjMc8dCBkLCVjJooZrmHe8OH_QzEtH6cFw7b6kgLYEdRBRLu8im8wymF6JoDDnSORetYIu77IpuZKLbvQVhcQPfaCgomYQFUmrhQ/s1600-h/P9240066.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5386585566731086354" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVpuEm0ThDSIkNRbZKZMGRtBm8_WNfg84A-yovQsqxjMc8dCBkLCVjJooZrmHe8OH_QzEtH6cFw7b6kgLYEdRBRLu8im8wymF6JoDDnSORetYIu77IpuZKLbvQVhcQPfaCgomYQFUmrhQ/s320/P9240066.JPG" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />Meg, Audhild, Ragnhild og Kristina.<br /><div align="left"><em></em> </div><div align="left"><em>Foto: Serina S. B.</em></div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4132077221107479398.post-73548296131122076922009-09-18T06:20:00.001-07:002009-09-18T06:22:59.774-07:00Coming soon..<div>Dette blir snart en fin blog som skal følge refleksjonene mine de neste månedene som jeg skal tilbringe i Kenya:)</div>Unknownnoreply@blogger.com0